Stikkpille

**Legeattesten** I min legeattest fra Dr. Bjerkeset fra 1982 står følgende: «Det bekreftes herved at overnevnte – Steinar Husby – er operert for ulcerøs kolitt med proctocolectomi og anleggelse av permanent ileostoma…» På godt norsk betyr det at «Steinar Husby er operert for kronisk tykktarmsbetennelse; og at ***rompa er sydd igjen, og han bæsjer nå i en pose på magen***». Dramatiske greier egentlig, men det gjorde at jeg ble frisk og lever godt. Men med denne behandlingen kan det også tilkomme komplikasjoner etterpå. Det har hendt flere ganger. **Tarmslyng er oppskrytt** Gjennomsnittlig har jeg hatt tarmslyng hvert andre år. Tarmslyng er ikke godt. Veldig smertefullt!, er en bedre beskrivelse. Det kjennes som en hest sparker deg i magen med varierende mellomrom. Når smertene har herjet i noen timer, blir all muskulatur anspent og stiv. De fleste gangene har systemet kommet i gang igjen med morfin. Vi har stadig sykepleiere på opplæring i norske sykehus. Og godt er det! De har selvfølgelig fått beskjed om at morfin skal man ikke gi, sånn helt uten videre. Forståelig. Så jeg ligger på ryggen i sykehussengen og smertene raser i kroppen. Jeg har dratt i alarmsnora, og inn kommer en ung, kvinnelig sykepleierstudent og ser spørrende på meg. «Jeg må få noe smertestillende!» nærmest roper jeg med gråtkvalt stemme. «Da skal jeg hente en *stikkpille*» sier hun. Jeg ser vantro på studenten og hører meg selv si: **«Klarer du det skal du få 50 kroner!!»** Jeg fikk en god dose morfin – i sprøyteform – da det gikk opp for studenten at her snakker vi permanent proctocolectomi! Smertene forsvant og tarmslyngen løsnet omsider. Smertestillende i stikkpilleform vil vært et voldelig overgrep mot pasienten 😉